Arbeidslivskriminalitet øker: Slik avdekker og forebygger du akrim som leder

Arbeidslivskriminalitet er et voksende problem i norsk næringsliv

En fersk Fafo-rapport slår fast at mellom 170 000 og 237 000 arbeidsforhold befant seg i en risikosone for utnyttelse i 2025. Av disse regnes rundt 100 000 som særlig sårbare. Antallet arbeidstakere med forhøyet risiko har økt med mellom 58 000 og 68 000 i løpet av det siste tiåret.

Dette er ikke et problem som bare angår kriminelle aktører i skyggene. Det angår deg som leder – enten du er oppdragsgiver, underleverandør eller innleier av arbeidskraft. Arbeidslivskriminalitet (akrim) undergraver seriøse virksomheter, skader arbeidstakere og svekker tilliten til norsk arbeidsliv.

Hva er arbeidslivskriminalitet?

Arbeidslivskriminalitet er handlinger som bryter med norske lover og regler knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, trygd, skatt og tillatelser. Det finnes glidende overganger fra grå soner til alvorlig kriminalitet, og det er nettopp disse gråsonene som gjør akrim vanskelig å oppdage.

Vanlige former for arbeidslivskriminalitet inkluderer:

• Lønnstyveri – arbeidstakere får ikke utbetalt lønn de har krav på
• Sosial dumping – arbeidstakere tilbys langt dårligere vilkår enn normen
• Svart arbeid – arbeid utføres uten å rapporteres til skattemyndighetene
• Falske kontrakter – arbeidstakere registreres som selvstendig næringsdrivende uten å reelt sett være det
• Menneskehandel og tvangsarbeid – i de mest alvorlige tilfellene

I 2022 ble lønnstyveri kriminalisert i straffeloven med en strafferamme på inntil seks år. Likevel er det avsagt svært få dommer siden da, blant annet fordi mange saker henlegges på grunn av manglende bevis.

Hvilke bransjer er mest utsatt?

Ifølge Fafo-rapporten er risikoen særlig høy i følgende bransjer:

• Bygg og anlegg
• Transport, særlig varebil og budtjenester
• Landbruk og grønn sektor
• Renhold
• Hotell, restaurant og servering
• Bilpleie, dekkskift og bilvask
• Velvære og skjønnhetspleie

Arbeidstakere som er særlig sårbare, er ofte innvandrere fra risikoregioner, har bodd kort tid i Norge, eller er ikke-bosatte med d-nummer. De kjenner ikke alltid sine rettigheter, og de tør ikke alltid varsle.

Ditt ansvar som leder

Som leder og arbeidsgiver har du et juridisk og etisk ansvar for å sikre at arbeidsforholdene i din virksomhet er lovlige og forsvarlige. Dette gjelder også for arbeidstakere hos underleverandører og innleide.

Arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter setter klare krav. Brudd kan føre til bøter, stansing av virksomhet og i alvorlige tilfeller straffeforfølgelse.

Forebygging starter med rutiner

Det viktigste du kan gjøre er å etablere klare rutiner for kontroll og oppfølging. Her er konkrete tiltak:

• Gjennomfør grundige leverandørkontroller – sjekk at underleverandører er registrert i Enhetsregisteret, betaler skatt og har gyldige HMS-kort
• Krev skriftlige kontrakter – alle arbeidsforhold skal ha skriftlig arbeidsavtale med tydelige vilkår om lønn, arbeidstid og rettigheter
• Bruk ID-kontroll på arbeidsplassen – alle arbeidstakere på byggeplasser og andre risikoutsatte steder skal ha gyldig HMS-kort
• Følg opp lønnsutbetalinger – be om dokumentasjon på at arbeidstakere faktisk mottar avtalt lønn
• Etabler et varslingssystem – gjør det trygt og enkelt for ansatte og andre å varsle om mistenkelige forhold

Slik avdekker du akrim i praksis

Noen tegn bør sette deg på alerten:

• Arbeidstakere som ikke kan kommunisere fritt uten at en overordnet er til stede
• Uvanlig mange arbeidstakere på ett bosted kontrollert av arbeidsgiver
• Arbeidstakere som ikke kjenner innholdet i sin egen kontrakt
• Uforklarlig lav pris fra underleverandør – kan tyde på at lønnskostnader er kuttet ulovlig
• Manglende eller falske HMS-kort
• Arbeidstakere som virker redde eller unngår kontakt

Dersom du oppdager mistenkelige forhold, skal du melde fra til Arbeidstilsynet, Skatteetaten eller politiet. Du kan også kontakte A-krimsentrene, som er tverretatlige enheter som bekjemper arbeidslivskriminalitet.

Seriøsitetskrav beskytter deg og din virksomhet

Å stille seriøsitetskrav til leverandører og samarbeidspartnere er ikke bare etisk riktig – det er god forretningspraksis. Virksomheter som bevisst eller ubevisst benytter seg av aktører som driver med akrim, risikerer omdømmeskade, bøter og i verste fall straffeansvar.

Offentlige oppdragsgivere er allerede pålagt å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår. Private virksomheter bør gjøre det samme. Bruk kontrakter som krever at leverandører dokumenterer lovlige arbeidsforhold, og gjennomfør jevnlige kontroller.

Kompetanse er nøkkelen

Mange ledere er ikke klar over hva de skal se etter, eller hvilke regler som gjelder. Opplæring i HMS og arbeidsrett er derfor avgjørende for å kunne forebygge og avdekke arbeidslivskriminalitet effektivt. Jo bedre du kjenner regelverket, jo bedre rustet er du til å beskytte din virksomhet og de menneskene som jobber i den.

Som leder er du den første forsvarslinjen mot arbeidslivskriminalitet. Ta ansvaret på alvor – det lønner seg for alle parter.

Vil du styrke din HMS-kompetanse som leder? Ta nettkurset HMS for ledere på hmsleder.no og lær hvordan du bygger et trygt, lovlig og seriøst arbeidsmiljø i din virksomhet.